Kanskje kommer kongen

Jorda rundt

Jakten på steinsopp pågår så å si hele året, et eller annet sted i verden. I Nord- og Øst-Europa finner man steinsopp fra juli til september. Både Sør-Europa og Nord-Amerika har to sesonger, den første sen vår / tidlig sommer, den andre sen sommer / høst. I Yunnan i Kina plukker man fra mai til oktober, og i det sørlige Afrika og New Zealand er sesongen i våre vintermåneder. I den varmere delen av steinsoppbeltet vil det i sesongene alltid være steinsopp, men med enormt store variasjoner i mengden. Hos oss i den kaldere delen kan det derimot gå flere år på rad uten at man finner et eneste eksemplar. Denne grensen mellom mer eller mindre og enten-eller er ikke fast, men vil flytte seg i forhold til årets klima generelt og lokale variasjoner spesielt. Finner du masse steinsopp en plass, kan det være tomt på den andre siden av fjellet, selv om alt annet ellers ser likt ut.

Derfor er gode tommelfingerregler mangelvare i steinsoppverdenen. Det er mange forutsetninger som skal klaffe, i en bestemt rekkefølge. Vi vet litt om hva og hvordan, men på ingen måte alt. For en hobbysteinsopplukker som ikke kan reise jorden rundt i jakten, er dette et frustrerende faktum. Riktig tid og sted finnes knapt for deg som har tid til noen høstturer i nærområdet. Men noe skal vi likevel klare å sirkle inn.

Når kartet stemmer med terrenget

Jakten på steinsopp er ingen eksakt vitenskap. Spør 10 soppkjennere og få 20 svar. Les soppbøker og få intetsigende svar. Spør naboen, og hun blir taus. Bare én ting er sikkert: Jo flere steder du sjekker og jo mer tid du bruker, jo større er sjansen for å få napp.

Steinsoppene er allsidige og lever i mange forskjellige skogshabitater. Særlig vanlig steinsopp er ikke kresen i det hele tatt. Du trenger heller ikke å dra langt. Min favorittskog er Kongeskogen på Bygdøy i Oslo, som er et av de mest populære turområdene i hovedstaden. Men ni av ti lar seg dra fram av hunder eller skyver på barnevogner langs grusveiene og setter aldri sin fot på skogbunnen. Her har jeg noen områder som gir steinsopp når den har bestemt seg for å komme opp. Ikke på eksakt samme sted, jeg må sirkle rundt, og jeg må gå dit ofte. Sist jeg fant mye der ute, varte sesongen i en drøy uke. Så var alt borte, bare restene stod tilbake: overmodne og vasne, sneglespist, skakke og lodne av rørsoppsnylterangrep. Slik er virkeligheten vår.

Slik ser en steinsoppskog ut: På bakken vokser det lave grønne vekster, og det er ikke én art som dominerer. Her er det noe mose, områder med dødt, brunt løv og barnåltepper. Lovende! Du kan gå raskt forbi blåbærbuskene og felt med bregner. Trenger du støvler, er du på feil sted. Let etter områder der du kan gå fint på skogbunnen. Jo mer lyst du har til å legge deg flatt ut for å se opp gjennom tretoppene mot skyene, dess bedre.

Ser du en rød fluesopp, er det et godt tegn. Den og steinsoppen har litt av samme preferanser. Nå kan du la blikket flakke. Du er (u)lykkelig uvitende om steinsoppen som gjemte seg på høyre side bak treet du valgte å passere til venstre. Eller den som stod bak den lille jordhaugen du tråkket over med solen rett i øynene. Det samme gjelder steinsoppen som stod en meter lenger fram på kursen du plutselig bestemte deg for å forandre.

Men hva gjør det når du plutselig får øye på akkurat det du er på jakt etter: På en liten lysning foran deg står den! Ikke bare én, men sju stykker! To store og utvokste, med grønngult rørlag, men helt uten mark. Én liten, hvitaktig, som fortsatt er dekket med løv og barnåler. Resten mellomstore, med en stilk som er nesten like bred som hatten, med farge som melkesjokolade.

Mikroklima er clouet

Ble du noe klokere av dette? Svaret er sikkert både ja og nei. Men enkle og presise svar finnes ikke når man befinner seg i steinsoppens univers. Som nybegynner på leting etter steinsopp, kan du gå deg bort i generelle råd før du har funnet fram soppkurven. Du nærmer deg det punktet nå, og tiden er inne for å dra til skogs. Det er bare der du lærer deg å finne de gode soppstedene. Men du må også gjøre hjemmeleksa og forarbeidet. Steinsoppens syklus handler ikke bare om stedet i skogen, men like mye om dette: lys, vann og varme og balansen mellom dem, i riktig rekkefølge og med riktige intervaller gjennom sommeren.

Det kan virke som om steinsoppen trenger to gode faser i vekstsesongen. Først ligger den rolig nede i jorden og bygger seg opp gjennom symbiosen med treet. I Norden er denne perioden juni–juli. I august og september må det så komme en periode med en god del regn og lavere temperaturer (gjerne ned til 15 OC) som helst bør vare en ukes tid. Deretter skal varmen krype litt opp igjen, og da er forholdene perfekte: Steinsoppen slår til og sender opp fruktlegemene sine etter et titalls dager.

Hvis du er en systematisk person, kan du åpne en kalender 1. juni. Der noterer du temperatur og nedbør. Allerede i andre halvdel av juli kan du begynne med prognoser. Har det vært ekstremvær med lave temperaturer og masse nedbør som har drevet sommerturistene til vanvidd, blir det et dårlig steinsoppår. Da er det ingenting som kan rettes opp senere i sesongen. Men har det vært det turistene kaller «en god sommer» – da er vi på sporet. Fine sommerdager, litt regn slik at man slipper å bekymre seg for hagen, det er bra vær for at steinsoppen skal gjøre seg klar nede i jordbunnen. Når høstregnet slår inn, handler resten om å finne stedet som har det perfekte mikroklimaet.

Det store bildet: Sommerens og høstens klima

Det må ha vært god varme gjennom forsommeren og juli.
Det må ha vært passe med regn, verken drømmesommer eller drittvær.
Fra midten av juli og til starten av august kan det gjerne ha vært tørt og varmt.
Det må komme noen gode regnskyll i august som gjør bakken våt et godt stykke ned, gjerne også litt kjøligere temperaturer, før varmen stiger igjen.
Litt regn og grei varme i resten av august og september gjør sesongen lang.

Det lille bildet: Mikroklimaet på soppstedet

Det må vokse trær der: furu, gran, bjørk, eik eller bøk. Selje, or og osp er mindre lovende, de foretrekker et våtere jordsmonn enn steinsoppen.
Lyset må slippe ned til skogbunnen gjennom tretoppene. Man sier det er bra hvis trærne dekker 75 % av utsikten opp mot himmelen.
Skogbunnen må være åpen og tilgjengelig, ikke full av bregner og busker.
Skogbunnen må være fuktig, men ikke våt. Du skal fint kunne bruke joggesko uten å bli våt på føttene.

Disse scenarioene gjelder her hos oss for vanlig steinsopp og rødbrun steinsopp. Rødbrun steinsopp kommer ofte litt senere enn vanlig steinsopp. Bleklodden steinsopp kommer derimot tidligere, ofte i juli og august, og er derfor mindre avhengig av det store regnfallet og temperaturfallet på ettersommeren.

Hvordan blir neste sesong? Vi får bare krysse fingrene og håpe at kongen kommer…