2016-05-22 12.14.02.jpg

Vårens første, fine sopp!

Soppinteressen er noe som kommer krypende.

Den begynner med de sikre høstsoppene, beveger seg utover til kremler, risker og etter hvert også arter som ikke er matsopp. Men det store kvantespranget skjer det året du oppfatter at det faktisk er mulig å plukke sopp om våren!

Jeg husker fortsatt krystallklart den dagen jeg fant vårfagerhatt (Calocybe gamberosa) for første gang. Det var en sur og våt maidag, og jeg gikk i sirkler rundt busker jeg ikke vet navnet på, på Bygdøy. Der hadde jeg hørt at det fantes ”vårsopp”. Og plutselig var den der! Skittenhvit, gjemt i gresset. Stilk som ikke løfter hatten høyt over bakken. Du ”brekker” den lett løs fra bunnen og må passe på å børste bort mest mulig jord før du legger den i kurven. De store gulner og blir raskt markspist. Det er de hviteste og faste små pluggene du skal gå etter, de du kan legge i panna uten å skjære i biter.

Tradisjonelt har månedsskiftet mai/juni vært vårfagerhatt-sesongen her i Oslo. Men jeg synes den kryper stadig litt tidligere fram, og jeg mener at pluss/minus midten av mai nå er hovedsesongen, i hvert fall ute på øyene og i varme solbakker. I England kalles den St. George’s mushroom fordi den kommer til St George's Day (23. April). I Italia og på Balkan kommer den allerede i mars og der er den en meget ettertraktet matsopp. Det er stor ekspert fra Bulgaria og Romania til resten av Sør-Europa. Noen liker den enkelt tilberedt, bare stekt i smør. Andre rører i et egg eller legger til bacon. Mange rangerer den som den beste, ikke bare fordi det er den første. Men det er også de som ikke tåler synet av den: Vårfagerhatten er en av disse soppene som noen kan reagere på og bli syke, uten at man vet hvorfor. Første gangen kan det derfor være lurt å prøvespise en mindre porsjon.

 

2015 var et godt vårfagerhattår.  Her er fangsten til Bent Stiansen fra Statholdergaarden.

2015 var et godt vårfagerhattår.  Her er fangsten til Bent Stiansen fra Statholdergaarden.  

Det er ikke vanskelig å lære seg vårfagerhatten. Det er en kraftig og ”tykk” sopp, med oval, glatt hatt og hvitt sporepulver. Den lukter sterkt av vått mel, om det sier deg noe. Du kan finne den én og én eller i store hekseringer i gode år. Vokser i gress og rundt busker på rik jord, særlig i kalkrike områder. Det er få forvekslingsarter til vårfagerhatten, om våren er det ikke mange arter i det hele tatt. Det er bare to du skal være litt obs på: Vårtrevlesopp (Inocybe erubescens) og giftrødspore (Entoloma sinuatum). Dette er sjeldne sopper som du uansett ikke finner ofte, men er du tvil, ta kontakt med OOSN fra nettsidene eller legg bildet ut på facebookgruppen for en uttalelse.

Pål Karlsen