Vildkransens superfunn
Gjennom mitt firma Vildkransen hadde jeg levert ville vekster til den nyetablerte gourmetrestauranten Maaemo i ett år da den fikk to Michelinstjerner i mars 2012. Etter det økte bestillingene fra Maaemo voldsomt. Hadde kjøkkensjefen 3 stjerner i sikte?
En av vekstene han etterlyste, var svarthyllblomster og -bær. Uten å kjenne til en eneste busk satte jeg meg foran pc-en og googlet svarthyll. Tilfeldigvis havnet jeg på Artsdatabankens nettsted for første gang. Jeg bladde side opp og side ned med svarthyllfunn og noterte steder i Oslo og omegn. Så øremerket jeg en dag for svarthylljakt. Det var bare to uker igjen til Maaemo skulle stenge for sommeren og jeg skulle reise på ferie.
Det første stedet jeg hadde blinket ut, var i Asker. Lenger kom jeg ikke den dagen.
Jeg hadde notert nøyaktig hvor busken skulle stå og gikk direkte dit, et friområde nær boligbebyggelse. Jeg gledet meg til å finne et frodig tre dekket av hvite blomster eller blåsvarte frukter – hva visste vel jeg?
Men hvor var busken? Hadde jeg misforstått registreringen? Skuffelsen var stor. På returen til bilen gikk jeg en liten omvei, i håp om å finne svarthyllbusken, og havnet i et hugstfelt med stammer liggende på kryss og tvers. Et krongleterreng uten like. Men hva åpenbarer seg mellom stammene? Jeg trodde ikke mine egne øyne. Tidligere hadde jeg kunnet telle på to hender det antallet jeg hadde plukket av denne veksten i løpet av sommeren. Og slett ikke hver sommer en gang! Jeg vasset i rødt og måtte passe på hvor jeg satte foten for ikke å tråkke på disse barndomsminnene på strå – markjordbær. Uansett i hvilken retning jeg så, bugnet det av fullmodne, halvmodne og umodne bær.
Jeg sms-et straks til kjøkkensjefen på Maaemo og spurte om han var interessert i markjordbær? Han svarte øyeblikkelig at han ville ha absolutt alt jeg kunne finne. I kveld. Jeg svarte: Mange tusen? Da ringte han: Tuller du? Jeg bekreftet at her var mange tusen bær. På oppfordring lovet jeg at han skulle få alt, konkurrentene skulle ikke få noen.
To ganger i uken dro jeg ut og plukket alt som hadde modnet siden sist.
Fordi jeg plukket tusenvis av blomster og små blader på dag- og kveldstid, måtte jeg et par ganger snike meg rundt på «jordbæråkeren» om natten – med hodelykt – i frykt for å avsløre gromstedet.
Resultatet ble 12000 markjordbær i løpet av 8 – 9 timers plukking, til en verdi av kr 18000 + mva. Ikke dårlig timelønn! Disse to ukene leverte jeg i tillegg til sammen 34000 små blader og blomster, til samme stykkpris, en pris kjøkkensjefen selv hadde fastsatt. Ville, spiselige planter og bær er superluksusgourmetmat!
Jordbærene fikk dessverre ingen umiddelbar effekt på stjernesankingen.
Da jeg dro på sommerferie og måtte forlate bortimot like mye bær som jeg hadde plukket, råtnet de sannsynligvis på stilk. Ingen naboer så nok noen grunn til å skreve over mengder med tømmerstokker. Og selv ville jeg ikke avsløre stedet for noen. Det skulle jeg ha for meg selv neste sommer.
Neste sommer var området bebygget…
Nå har jeg lært å legge merke til artsregistreringsdatoen. Svarthyllfunnet i Asker stammet fra 1935.
© Edle Catharina Norman